Hei!

Jeg vet ikke om noen fremdeles finner veien inn hit, men.. hvis det skulle være av interesse så finnes jeg her nå. 

 

Smil!


Mitt 2011

Nå er dette året snart over, så da passer det seg med den årlige langposten her på blogga. 2011 har mest sannsynlig vært det året i mitt liv som har vært fylt med flest berg-og-dal-baner. Mye veldig langt nede, men også en hel del med oppturer.

 

Jeg gjør som jeg pleier å gjøre, skriver litt om alt. Tolv deler, altså. En for hver måned, om ikke det var åpenbart. For de som følger meg her, på twitter og på facebook blir dette en hel stor gjentagelse av ting dere allerede vet, men sånn er nå livet mitt. Fullt av gjentagelser.

 

Januar

Januar begynte knall. Jeg lagde meg noen tjueellevemål, fordi jeg ikke ville kalle dem forsetter. De lyder som følger:

Tjueellevemål:

- Ikke få skumle sykdommer

- Smile masse

- Elske verden, og alle i den

- Se flere filmer, så jeg kan være med i filmdiskusjoner

- Lære navnet på minst 20 forskjellige øl

 

Det har jo funka så-som-så. Jeg har ikke fått noen skumle sykdommer, utenom den ene skaden i leggen. Resten av dem har også gått ganske greit, jeg kan ikke nevne 20 øl, men jeg kan nevne minst 10. Jeg har også sett en hel del filmer, men havnet desverre ikke i noen filmdiskusjoner. Smilingen og elskingen har jeg gjort masse av, og det har jeg også planer om å fortsette med.

 

Resten av januar var veldig opp og ned. Jeg hatet boplassen min, de jeg bodde med og livet generelt. Jeg skulket mye skole, fordi jeg også begynte å hate klassen min. Noen av de store høydepunktene i januar fant sted på revyøvelse, hvor jeg tilbrakte mesteparten av tiden. Januar avsluttet også med et brak, hvor jeg etter to års strev endelig bestod oppkjøringa og fikk lappen.

 

Februar

I starten av februar var jeg med i min første skolerevy. Kostymet mitt var, for andre gang i mitt liv, en onepiece, og jeg lovte meg selv å aldri gå på scenen i det igjen. Etter revyen hadde jeg vondt. Vondt overalt, og manglet motet til å si det til noen. Om natten var jeg ute og leste dikt om våren.

 

Mars

Mars er måneden jeg ble friskmeldt i tre av de fire prolapsene jeg pådro meg i 2009. Sånn ellers savnet jeg lyset, og var ganske trist. Mars er også måneden stemmen min forsvant for første gang i 2011, og ikke viste seg igjen før langt utpå sommeren.

 

April

I april begynte jeg virkelig å forstå hvordan det hang sammen. Jeg fant ut at studiet mitt er fantastisk, det er medstudentene mine jeg ikke har stort til overs for. En etter en kutta jeg dem ut, og fant meg andre folk å henge med. Dette viste seg i løpet av høsten å være en veldig riktig og god beslutning. Det tok derimot litt tid før jeg fant andre folk, så i mellomtiden var jeg bare med Flemming.

De gangene jeg lot Flemming være hjemme alene, og dro ut for å drikke øl, så hadde jeg det i grunn ganske artig. Den siste helga i april dansa jeg swing barbeint. På glasskår. Med en amerikaner. Før påska satt jeg aleine på hybelen. Mitt eneste selskap var Flemming, og en fugl som fløy inn i stua. Påskeaften fikk jeg juling av ei dame som var sjalu på en flørt jeg hadde før jul.

 

Mai

Mai, mai, mai. Mai er alltid en fin måned. MGP, bursdag og siste eksamen og full pakke. Masse høydepunkter og masse fint. På bursdagen min satt jeg i paljettightsen min og heia på Irland. 17. mai ble feiret bakfull i kjolen fra i går. Helt i slutten av mai fikk jeg sommerferie, og satt mye i parken.

 

Juni

I juni dro jeg nedover fra Trondheim, og begynte på sommerjobb i Oslo. Det var ca på denne tiden jeg fant ut at jeg er allergisk mot hvitvin, og ca uka etterpå fant jeg ut at jeg driter i akkurat dét. Og så jobbet jeg, og jobbet litt til. Og når jeg ferdig med å jobbe, så jobbet jeg enda mer. Så flyttet jeg.

 

Juli

I juli så jeg den siste Harry Potter-filmen, og opplevde årets første hjertesorg. Mot slutten av juli opplevde jeg en enda større sorg, og jeg delte den med hele Norge. Aldri før har jeg opplevd så mye kjærlighet og varme. Aldri før har jeg grått så mye. Aldri før har jeg fått så mange klemmer av ukjente. Aldri før har jeg grått meg tom for tårer, og tenkt meg tom for ord. Aldri før har jeg savnet så dypt.

 

August

August er måneden jeg endelig ble offisielt sammen med han jeg hadde flørta med siden august i fjor, bare for å bli dumpa uka etterpå. Patetisk. Fine ting som skjedde i august, er at skolen begynte, jeg var fadder for de nye barna, drakk masse øl, og avslutta hele greia på festival i Leeds. Leeds var legendarisk.

 

September

September ble begynt i Oslo, og døves kulturdager. Det var både lærerikt og teit, og mer sier vi ikke om det. Jeg var ganske i kjelleren i starten av denne måneden, så det passa ganske fint med en reise ut av byen med noen av de beste jentene jeg vet om.

 

Oktober

Oktober begynte som sagt ute av byen, med noen av de beste. Det var veldig nødvendig for meg akkurat da, og jeg fikk noe annet å tenke på en stund. Da jeg kom hjem igjen dro jeg derimot rett ned i kjelleren igjen. Etterhvert fikk jeg meg en fisk, og jeg kalte han Sverre. Sverre er fin.

 



Den siste dagen i oktober ble tilbragt på sykehus.

 

November

Hele november gikk jeg på krykker. Både i praksis, på skolen, på fylla og på flyet. I praksis mista jeg motet mitt, på skolen mista jeg lysten min, på fylla mista jeg hjertet mitt, og på flyet mista jeg hodet mitt. November var stygg. Kjempestygg.

 

Desember

Desember. Smak litt på ordet. Desember. Det burde lyse glede, er du ikke enig? Årets siste måned, julemåneden, feriemåneden. Eksamensmåneden. Det er den måneden vi er i nå, og grunnen til at jeg skriver dette innlegget.

 

Min desember 2011 har vært min rareste desember noensinne, og hodet mitt er sliten av all tenkingen og svingningene. Jeg er glad den snart er over, for jeg orker ikke mer. Orker det ikke. Jeg hadde eksamen den måneden her. Opptil flere. Den ene bestod jeg med glans, og den andre er hittil ubesvart. Under eksamenstiden følte jeg veldig på ensomheten. Resten av klassen opparbeidet seg interne vitser og lo sammen, og jeg var ikke med. Et par dager etterpå fant jeg ut hva dem lo av. Jeg ble kvalm. Fysisk kvalm. Å tenke på hva dem driver gir meg lyst til å spy, slå og skrike. Tanken på at jeg ville være med, gjør meg enda sykere. Makan til oppførsel.

 

Nok om det. Jeg skrev ferdig eksamen, pakket sammen, og dro hjem. Hjem til mamma, hjem til jul. Og her er jeg nå. For et par dager siden var det julaften, og det var en helt fantastisk dag. Her kan jeg forresten nevne at dette er det første innlegget fra en splitter ny data. Og at jeg har på meg ny genser. Julaften var en fin dag, på alle måter. I går var jeg på kino, og så "new years eve". Om litt under ei uke er det nyttårsaften.

 

Hadet da, 2011. Det var hyggelig, men jeg er glad du snart er over.


Feriemodus

Hei. Jeg har endelig ferie. Jeg fikk tilslutt skrevet ferdig eksamenen min, og krysser alt jeg har for at den blir bestått. Håper ihvertfall jeg ikke er helt på villspor. Skummelt.

 

Uansett! Ferie. Ferie? Ferie! Jeg har allerede gått i surr på timer og dager, og lever livet sånn som det passer meg. Akkurat nå tror jeg det er ca midt på natten mellom mandag og tirsdag, men jeg er ikke helt sikker. 

 

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hva jeg har gjort siden sist, fordi jeg har jo vært litt borte igjen. Og dette er jo trossalt en hverdags/ukedags/dagbok-blogg.

 

Så, ja. Jeg husker ikke helt hva jeg har fortalt allerede, og er for lat til å sjekke. Hvis jeg gjentar meg selv, så får dere bare leve over med det. Verdens undergang er jo ikke før til neste år. 

 

Jeg har lekt måkebil, for eksempel! Bare se her:

 

 

Det var kaldt. Og vått. Og etterpå måtte jeg gå med de skoene hele dagen. Dette var forresten samme dagen som Alfa og jeg kjørte buss! Bare se her:


 

Alfa er fin, hæ? Jeg liker Alfa. Jeg liker også beskjeden jeg fikk noen timer etterpå, hvor tannlegemannen sa at jeg kan fjerne litt regulering i januar! Hurra!

 

Noe som ikke er fullt  hurra, var eksamen, selvfølgelig. Den er også bildedokumentert. Her er middagen min:


 

Og tilslutt; en analyse av musikken jeg har hørt på det siste året. Jeg skjemmes.






Sånn. Det var livet mitt. 

 

Nå er livet mitt ca sånn: julebrus, nakentvitring og gratis kebab. 

 

Ikke så aller verst, altså.


Den følelsen

Du veit når du har jobba i tre dager med eksamen, skrevet i strekk fra fire til elleve, og fem minutter før du er ferdig så klikker datamaskinen og du mister alt? 

 

Ja. 


Fine helgen

På fredag hadde jeg Brailleeksamen (punktskrift, altså, blindeskrift). 

 

Og nå skal du spørre "hvordan gikk det da, Rikke?" og så skal jeg si "feilfritt!", og så skal vi si "hurra!" i kor. Hurra!

 

Så på fredag kveld feira jeg. En liten stund i alle fall, før jeg gikk hjem i kulda og snøen. Da jeg kom hjem, lagde jeg meg saft, og skrudde på ovnen. Satte den visst på litt for fullt, så jeg våknet om natten og måtte skru den av igjen. Så sov jeg igjen. Og sov litt til.

 

I går gjorde jeg absolutt ingenting. Gadd ikke å dusje engang. Eller spise. Det er for trist å spise rista brød med leverpostei til lørdagsmiddag, så jeg bare droppa alt, jeg. Sånn har det blitt. Jeg så heller alle Pirates of the Carribean-filmene, jeg. Alle sammen, og jeg elsket det. 

 

I dag skal jeg også gjøre absolutt ingenting. Akkurat nå ser jeg på de Blåfjell-episodene jeg ikke har sett da jeg var ute og fløy, og etterpå skal jeg.. tja.. sove, kanskje. Eller vaske klær. Eller se noen av de filmene jeg har tatt opp. Tja. Vi får se.

 

I morgen begynner eksamensuka. Og så er det ferie! Hurra!


Woho!

Nå er jeg hos mamma. Hun har pynta rommet mitt til jul, i morgen skal vi se Reisten til julestjernen på teater, og på torsdag skal vi feire mormors bursdag. I mellomtiden skal jeg til tannlegen. 

 

Nå sitter jeg på kjøkkenet. Ute snør det, og jeg hører på Adele. Nevnte jeg at jeg er hos mamma, og at hun har pynta rommet mitt til jul? Nevnte jeg at jeg skal på teater i morgen? Nevnte at jeg får møtt nesten hele slekta i løpet av tre dager før jeg drar oppover igjen til barteby? 

 

Jeg gjorde det, ja? Nevnte jeg hvordan det får meg til å føle meg da?

 

Ikke? Vel. Litt sånn!

 

 

Livet er herlig, dere. Herlig!


Søndagsbilder

I dag er det søndag. Tenkte dere bare ville vite det, hyggelig som jeg er. Jeg burde egentlig lese til eksamen nå, eller være bakfull. Jeg er/gjør ingen av delene. Derimot ser jeg film. Masse film. Akkurat nå ser jeg Julie & Julia, og etterpå tenkte jeg at jeg skulle prøve å se alle Pirates-fillmene. Ble nemlig anbefalt dem i går. 

 

Men først. Siden det tross alt er søndag, og jeg burde lese til eksamen, så tenkte jeg at  jeg skulle vise dere noen bilder. De er ikke fine, de er ikke kunsteriske, de har egentlig ingen betydning. Det er bare det at jeg har vasket klær, jeg har støvsugd, og filmen er kjedelig, så jeg trenger noe å gjøre. 

 

Så, ja. Bilder. Veit ikke helt hva som kommer opp, jeg bare trykka litt tilfeldig. 

 

Jøss, se her, ja. Sverre og meg. Min store kjærlighet. Jeg er forelsket. Jeg tror kanskje jeg var naken da jeg tok det bildet der. Sånn kan det gå. 

 

Her sover jeg, tror jeg. Vet ikke hvem som tok bildet, engang. Mest sannsynlig var det meg selv, men jeg var såpass trøtt at jeg ikke husker det. Eller så har jeg en stalker. 

 

Her var visst jeg igjen, gitt. Skulle nesten tro dette var en personlig blogg. Hei, vent nå. 

 

Ti poeng og masse kjærlighet om du vet hva dette er!

Au. Sånn ser foten min ut. Eller, så ut, for en uke siden. Nå er den litt mindre blå, og litt mer gul. Fortsatt feit som ei rotte på dynga. 

 

Der. Nå gidder jeg ikke mer. Kanskje jeg skal sove litt. Eller vaske kjøkkenet. Eller fjerne is fra trappa. 

 

Eller lese til eksamen. 

 

Eller lage middag! Ja! Middag!


Ord

I går skrev jeg det her:

 

Det er for mange problemer mellom lyspunktene. Det pleide å være omvendt.

 

Så nå ser jeg film. 

 

I yatzy kan alle vinne. I playstation må man være god.

 

Så klikka internett. Nå, dagen etter, vil jeg bare skrive tre ord.

 

Det blir bedre.


Du trenger en ny vei nå

Hvor skal du gå når alle veier fører til en vegg?

 

Hei igjen, bloggen. Jeg fant ut at du er lur å lufte tanker i. Så jeg lar deg være. Med nytt ansikt.

 

Latter, glede, tårer, øl og kleindans. Blåmerker. Krykker. Hvor er krykkene. Der er krykkene. Hvor er hodet mitt. Hvor er hjertet mitt. Hvor er motet mitt. Hvor er jeg. 

 

Jeg er her. Tenker, puster, lever. Skriver, jobber, kjemper, gråter, smiler, ler. Her er jeg. Jeg finnes, jeg eksisterer, jeg er. Og det er jo igrunn litt fint. Oddsen er jo minimal for at akkurat jeg er akkurat her akkurat nå. Men sånn er det nå, likevel. Sånn er det nå. 

 

Det savnes. Jeg savner. Jeg savnes. Jeg savner materielle ting, jeg savner følelser. Jeg vil føle, jeg vil høre, jeg vil se, jeg vil oppleve. Jeg vil smake, synse, bli forbløffet. Overrasket. 

 

Etterhvert. Fortsatt god tid. 

 

Det er snart jul. Og jeg er tom for saft.


Hei bloggen

Jeg har vært fraværende igjen. 

 

Kroppen er sliten, hodet er slitent, og for tiden vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. 

 

Jeg har skrevet masse oppgaver, fått dem godkjent alle sammen, og skal snart ut i praksis igjen. Jeg har vært en liten stund på sykehuset, fordi jeg har skadet noe i leggen. Jeg sier det er derfor jeg gråter om natten.

 

Sannheten er at jeg er jævla ensom. 

 

Hadet, bloggen. Jeg tror nok ikke vi snakkes på en stund.